Helligdager 2023

Første dag i det nye året, og både helligdag og flaggdag.

Torsdag før påske, dagen for det siste måltid.

Dagen Jesus ble korsfestet. Den stilleste dagen i året.

Feiringen av Jesu oppstandelse — påskens hoveddag.

Mandag etter påskedag, og siste røde dag i påsken.

1. mai er arbeidernes internasjonale dag og en lovfestet fridag i Norge.

Norges nasjonaldag. Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814.

Førti dager etter påske. Faller alltid på en torsdag og gir ofte en lang helg.

Femti dager etter påske. Regnes som kirkens fødselsdag.

Mandag etter pinsedag, og årets siste bevegelige røde dag.

Feiringen av Jesu fødsel, og den første av to røde juledager.

Andre juledag, også kalt stefanusdagen. Rød dag.

Markerer det første samiske landsmøtet i Trondheim 6. februar 1917.

Markerer frigjøringen av Norge etter andre verdenskrig, og er også veterandagen.

Dagen unionen med Sverige ble oppløst i 1905.

Til minne om slaget på Stiklestad i 1030, der Olav den hellige falt.

Gammel merkedag midtveis mellom vintersolverv og vårjevndøgn.

Andre søndag i februar.

Dagen for fastelavnsboller, sju uker før påske.

Første dag i fasten, 46 dager før påskedag.

Den internasjonale kvinnedagen.

Klokken stilles én time fram natt til søndag — du mister en times søvn.

Søndagen før påske, til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Rød fordi den er en søndag.

Lørdag før påskedag. Ikke rød dag, men mange butikker har stengt eller kort åpningstid.

Lørdag før pinse.

Jonsok. Feires med bål kvelden før sankthansdagen.

Klokken stilles én time tilbake natt til søndag — du får en time ekstra.

Første søndag i november. Dagen vi minnes dem vi har mistet.

Andre søndag i november.

Fjerde søndag før julaften. Første lys tennes.

Ikke offisiell rød dag, men de fleste har fri fra tidlig ettermiddag.

Årets siste dag. Ikke rød dag, men mange har kortere arbeidsdag.